tirsdag 4. november 2014

2014


Det er over ett år siden sist jeg skrev her, men bloggen er ikke død likevel. Nå når sesongen er slutt, og jeg har litt tid til overs mellom trening og skole, tenkte jeg å oppsummere det siste året.

Vintertreningen var ikke noe særlig, i november slet jeg med mye sykdom og lite motivasjon og treningsmengden ble kraftig påvirket av det. I desember og januar trente jeg bedre, men jeg hadde fortsatt for mange avbrekk på grunn av sykdom og fikk ikke ordentlig kontinuitet i treningen. I februar skadet jeg skulderen under ett fall på trening i der jeg snublet i en ståltråd, falt utfor en bratt skråning og landet på en stein i Alicante og etter samlingen ble jeg igjen syk. På grunn av problemene bestemte jeg meg for å droppe EM-testløpene i Danmark i midten av mars, men etter en bra innledning på mars var det nummeret før jeg kastet inn en etteranmelding, men under den siste intervalløkten før etteranmeldingsfristen gikk ut hugg det til i låret og det var bare å si takk og farvel til testløpene. Etter en grundig sjekk ble det konkludert med at det stygge fallet i Alicante hadde ført til at en nerve var kommet i klem og problemet ble relativt raskt løst. Fikk trent ok i nesten to uker, men i begynnelsen av april ble jeg igjen syk. Hele grunntreningsperioden kan altså sammenfattes som en ond sirkel der nye problemer dukket opp med jevne mellomrom og hindret meg kontinuerlig trening. I tillegg til de større problemene fikk jeg jevnlig kjenninger i begge hælsenene og i knærne og måtte hele tiden begrense antallet timer løping.

Dermed gikk jeg inn i sesongstarten med ett veldig dårlig grunnlag, og det syntes når konkurransene kom på løpende bånd. I de første løpene og stafettene på våren løp jeg greit teknisk, men manglet mye på det fysiske. Norgescuphelgen i Østfold var en katastrofe. Kroppen fungerte ikke og mentalt var jeg ikke til stede, da 10Mila ventet helgen etter. Etter en fin pre-camp i Eksjö og nydelig løping av gutta foran meg fikk jeg løpe ut i tetgruppa på etappe 7. Etter en litt rufsete innledning tok jeg kommando mot slutten og etter å ha tatt ett eget veivalg på slutten kunne jeg løpe inn alene på oppløpet og veksle først. En rå opplevelse og noe jeg aldri kommer til å glemme. Gutta etter meg avsluttet med stil og vi endte på 3. plass. Stort!

Først inn til veksling på 10Mila etappe 7.

Etter 10mila fulgte to uker med bra trening og en fin gjennomkjøring på hjemmebane under KM i Møre og Romsdal, og jeg dro til verdenscup-testløpene i Trøndelag med ambisjoner om å løpe meg inn på laget til WC-runden på Kongsberg og laget til student-VM/Euromeeting. Men etter nok en fiaskohelg der farten var helt fraværende var det bare å se det skipet seile sin vei uten meg. Og stort bedre gikk det ikke i juni heller, da jeg først hadde problemer med ryggen (fortsatte ettervirkninger av fallet i Alicante) og så fulgte opp med å skade meg på den siste nattreningen før Jukola. Dermed måtte jeg stå på sidelinjen når de andre gutta løp inn til nok en solid 3. plass. Avsluttet juni med å løpe elendig på O-Festivalen. Hat-trick i fiaskohelger hjemme i Norge…

Etter 3 uker hjemme med bra trening begynte det å gå rett vei på O-Ringen, selv om resultatene uteble. Deretter fikk jeg igjen problemer med hælsenen og måtte kaste inn håndkledet med tanke på ett av årets største mål, NM ultralang i Førde. Deretter ventet Night Hawk der vi dessverre ikke klarte å forsvare fjorårets seier, men på tross av dette gav Night Hawk meg veldig gode svar da kroppen endelig fungerte bra og farten var på plass. Det viste også Norgescupløpene i Meråker der jeg først tok min første pallplassering i Norgescupen da jeg ble nummer 3 på langdistansen bare to minutter bak Omdal (og slo Olav!!), for så å løpe Emblem inn til bronsemedalje på MNM-stafetten med klart beste etappetid. To uker senere løp jeg årets kanskje beste løp da jeg vant en mellomdistanse i Stockholm overlegent i ganske tøff konkurranse. Da fungerte det nærmest perfekt både teknisk og fysisk og det gav meg troen på at jeg hadde noe på gang foran de kommende NM- og SM-helgene.

Tilbake i Emblem-trøye i konkurranser for første gang siden 2007, her fra NM og MNM.

Mesterskapshøsten begynte med Natt-NM, der jeg dessverre ikke klarte å leve opp til egne forventninger. Flyten manglet teknisk, fysisk kom jeg aldri i gang og jeg gjorde for mange feil. Endte på en veldig skuffende 9. plass. Helgen etter stod NM-uka på programmet og der leverte jeg først en middels langdistanse der jeg ble nummer 11, en ok kvalifisering til mellomdistansen der jeg ble nummer 2 i heatet og så en mellomdistanse under pari der jeg ble nummer 9. Avsluttet med å løpe Emblem inn til 17. plass på stafetten etter å ha gjort en stor feil på slutten da vi var en større gruppe som kjempet om 11. plassen. I etterkant av NM var skuffelsen stor. Ikke fordi resultatene var dårlige, men fordi jeg følte (og fortsatt føler) at jeg ikke var i nærheten av å få ut det jeg var god for.

Videre fortsatte sesongen på andre siden av grensen, først med lång-SM der jeg endte på en oppløftende 13. plass, bare 5 minutter bak, etter en dårlig innledning av løpet før jeg avsluttet sterkt den siste halvdelen. Deretter ventet medel-SM, som dessverre ble en aldri så liten katastrofe da jeg røk ut i kvalifiseringen etter et veldig dårlig løp. Likevel fikk jeg sjansen på førsteetappen for førstelaget på stafetten, der jeg nok engang innledet dårlig med en stor bom på førstepost. Deretter løp jeg bra og kunne veksle som nummet 7, bare 40 sekunder bak tet. Vi lå på klar medaljeplass til Ralph skadet seg midtveis på den siste etappen og måtte bryte. Synd å gå glipp av en SM-medalje på den måten, men er det noe jeg har fått erfare i løpet av 2014 er det at en slik skade kan skje (i Alicante og før Jukola for egen del) og helt ut av det blå. Mesterskapshøsten, med fem mesterskapshelger på rad, ble avsluttet med en ordentlig fiasko på ultralång-SM, der jeg bommet meg bort og brøt tidlig.

25-manna, Lång-SM og tilskuer på Medel-SM.

Sesongen ble avsluttet med 25manna, Blodslitet, Smålandskavlen, samling i Skottland og nå i helgen NSM i Trondheim. Jeg har løpt stabilt godt hele oktober, men ikke helt oppnådd de resultatene jeg hadde håpet på. Samtidig føler jeg at veien opp nødvendigvis ikke er så veldig lang. Får jeg mer kontinuitet gjennom vintertreningen og klarer å holde meg unna de verste skadeperiodene bør jeg ha betydelig mer å komme med når det skal løpes om landslagsplasser, stafettseire og NM/SM-medaljer neste år…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar