158 days, and still counting..

Sesongen er i gang for fullt. 10Mila er overstått, Silva Leauge er snart avsluttet og neste helg er det VM-testløp i Løten. Observante o-nerder som jevnlig kikker på resultatlister fra større løp i både Norge og Sverige har sikkert lagt merke til at navnet mitt er fraværende fra det som finnes av resultatlister markert 2013.

Det er nå 158 dager siden sist jeg var i ”normal trening”. 4. desember i fjor var sist jeg løp 2 økter på en dag. 2 økter jeg aldri burde løpt i utgangspunktet siden katastrofen allerede var ett faktum. Det er ganske nøyaktig 200 dager siden smertene under kneet dukket opp for første gang, og det går ikke en dag uten at jeg forbanner meg selv for å ikke skjønne tegningen før det var for sent. Jo da, noen tiltak gjorde jeg jo, blant annet løp jeg jo bare 10 økter i uka i stedet for 14 ettersom jeg hentet frem rulleskiene. Jeg kunne jo kjenne at det gjorde vondt, men smertene forsvant jo etter noen timer (i god tid foran neste økt, med andre ord) og jeg har alltid tenkt at man skal ha det litt vondt på ulike steder i perioder man trener mye, og at alt ville løse seg når jeg skulle hjem for å gå på ski før jul. Men iblant gjør man feil, og det er ingen tvil om at jeg gjorde en alvorlig feil.

Hadde jeg tatt signalene på alvor og funnet ut hva som var feil i midten av november hadde jeg sannsynligvis vært fullt løpbar i slutten av februar. Nå skriver vi snart midten av mai, det er snart to måneder siden jeg i følge planen skulle gjort konkurransepremiere på svensk jord og det er snart en uke siden jeg etter planen skulle ha vunnet 10Mila sammen med verdens beste klubbkompiser. Midt i denne negative sfæren jeg skisserer er det verdt å nevne at 10Mila ble en gedigen opptur for meg og resten av klubben. Uten våre 3 verdensklasseløpere (Jonas, Matthias & Scott) og meg pga skader og sykdom, var SNO avskrevet av de fleste og det var få utenfor klubben som trodde at vi kunne være med der fremme. De 10 gutta som stilte til start viste derimot mesterlige takter gjennom hele natten og løp inn til en meget sterk 4. plass. Det viser at vi har en ekstrem bredde på toppnivå, at vi gjør mye rett gjennom på treningsfronten og det motiverer en skadet løper. For jeg skal komme sterkere tilbake og jeg skal være en av de 10 SNO-løperne som kan feire 10Mila-seieren på oppløpet i Eksjö neste år.

Når jeg nå begynner å snakke om neste år, så betyr ikke det at jeg har gitt opp årets sesong. Vi skriver tross alt bare mai, og sesongen varer helt til slutten av oktober, så det er mange konkurranser som gjenstår. Neste helg er det som sagt testløp på Hedemarken, der jeg gjerne skulle vært på startstrek, skadefri og i toppform, men den gang ei. Jeg har helt siden desember hele tiden måttet flytte målet for når jeg igjen skal være løpbar på ordentlig, og nå er det flyttet til Jukola. Ettersom jeg nå løper 15-20 minutter annenhver dag, uten å kjenne noen antydninger til problemene, synes jeg det er ett realistisk mål å være tilbake til Jukola. I midten av februar ble jeg forespeilet at det ville bli 3-4 måneder før jeg kunne være tilbake for fullt. I morgen er det 3 måneder siden jeg fikk den beskjeden, og om ting går etter planen vil jeg trappe opp løpingen og ganske snart også prøve å løpe fort også. Om det fungerer fint, så blir det veldig gøy å se hvor god formen er. Jeg har nærmest utelukkende trent alternativt i over 5 måneder, så hvor jeg kommer til å stå er uvisst. Jeg føler jo at jeg har trent bra og at den fysiske formen burde være bra. Men det vet man ikke før man konkurrerer, og klokka kommer med fasiten.

Tanken på å kunne løpe så fort jeg kan i skogen, samtidig som jeg kan konsentrere meg om orientering, uten å ense problemene i beina har føltes fjern i flere måneder nå. Forhåpentligvis er ikke dagen da dette blir en virkelig langt unna, og det er dette som driver meg fremover hver eneste dag. For jeg er overbevist om at jeg fortsatt har mine beste dager i o-løypa foran meg, og at all trening jeg har lagt ned i vinter og skal legge ned i tiden fremover vil betale seg. Når det kommer vet jeg ikke, men det kommer til å gjøre det. 

`cause the dream is not dead.

På sidelinjen.

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her, og det er en grunn til det. Jeg har rett og slett ikke hatt lyst til å skrive noe ettersom det er lenge siden ting har gått min vei. Nå skriver vi mars måned, og jeg har så vidt begynt å se lys i tunnelen. Det er fortsatt langt igjen, men nå tror jeg at jeg nærmer meg.

Hva er egentlig problemet?
Det begynte helt i starten av november, da jeg kjente en stikkende smerte i overgangen mellom leggen og kneet etter en baneintervalløkt. Smertene gav seg raskt og jeg tolket ikke faresignalene riktig. Utover i november ble det verre og verre for hver løpeøkt jeg gjennomførte. Men smertene gav seg nesten alltid før neste økt, så jeg trodde at det ikke var noe farlig. Litt smerter må man jo regne med når man trener mye. Etter treningshelgen hos Albin Ridefelt i Uppsala i begynnelsen av desember ble det verre og det ble slik at jeg knapt kunne gå i timevis etter en løpeøkt.

Jeg dro hjem på juleferie, fant frem skiene og ergometersykkelen og la løpingen på is. Etter 3 uker uten løping var smertene borte og jeg forsøkte å løpe igjen. Det gikk ikke bra og jeg søkte fysiohjelp på nyåret. Etter 3 uker med behandling og forebygging av benhinnene prøvde jeg å løpe litt og det virket greit i det jeg reiste tilbake til Södertälje i slutten av januar. I begynnelsen av februar gikk det derimot galt igjen, og smertene kom tilbake sterkere enn noen gang og jeg ble på nytt undersøkt. Da fikk jeg beskjed om at den senen som går langs utsiden av venstre lår og er festet under kneet var overbelastet og hadde delvis sprukket som følge av overbelastningen, og at dette var grunnen til mine problem. Fikk beskjed om at jeg måtte regne med at det tar 3-4 måneder før jeg er tilbake i vanlig trening, og det var en tung beskjed å få.

Nå har det gått tre uker, og ting begynner å fungere. Jeg har ingen smerter i det daglige lenger, kan gå trapper uten problem. Treningsmessig har jeg fått trent bra alternativt, med mye sykkel og en del vannløping i tillegg til all styrketreningen som skal styrke det overbelastede området i benet. Rent kapasitetsmessig har jeg nok blitt satt minimalt tilbake av det lange skadeavbrekket, men det har gått tre måneder uten noe særlig løping eller o-teknisk trening, og det er jo ikke optimalt. Men det handler om å gjøre det beste ut av situasjonen og det viktigste er å komme tilbake slik at jeg igjen kan løpe 15-20 timer i uka uten å bli satt på sidelinjen igjen og jeg må ta tiden til hjelp. Vårsesongen går nok trolig i vasken, selv om jeg har ett ørlite håp om å bli friskmeldt tidsnok til at jeg kan bidra på 10Mila, og jeg har begynt å rette blikket mot Jukola, O-Ringen og høstsesongen. For selv om det ser mørkt ut nå og motivasjonen og gnisten svinger veldig, så er det ingenting som er morsommere enn å løpe orientering og jeg skal komme tilbake. Forhåpentligvis enda sterkere enn tidligere.

Oppsummering 2012, oppstart 2013.

For noen uker siden ble treningsåret 2011/2012 avsluttet med en sykdomsperiode som strekte seg utover to hele uker og som dermed gjorde at jeg mistet den planlagte sesongavslutningen, tradisjonsrike Smålandskavlen. Etter en rolig uke treningsmessig, med to eksamener og NSM, dro jeg i gang treningen skikkelig og nå har jeg lagt to vellykkede uker bak meg. Og mange flere venter fremover..

Oppsummering 2011/2012:
515h (81% løping, 12% ski, 2% styrke 6% alternativt)
175h orientering (34%)
472 økter
200 o-økter (42%)

Max timer/uke 20:55 (uke 11)
Min timer/uke 0:00 (uke 26, syk)
Max timer/måned 63:15 (mars)
Min timer/måned 23:10 (oktober)
Lengste treningsøkt 3:00
Lengste O-tekniske trening: 2:41 (101 controls Emblemsfjellet)

Lengste konkurranse: 2:45 (NM Ultralang)  

60 konkurranser
157 reisedøgn (altså ikke i Södertälje eller hjemme i Ålesund)
48 sykedager

Skader:
Løperkne (3-4 uker januar/februar)
Ryggproblemer (2-3 dager VM-test lang/NM Sprint)

Beste løp:
1. SM-kval medeldistans (Fantastisk flyt og ro i den tekniske utførelsen)
2. 25-mannakorten (Bra flyt og bra fart. Nærme å slå Olav og Thierry)
3. NM Ultralang (2.45 med full kontroll på det tekniske, bra gjennomføring)

Dårligste løp:
1. VM-test Mellomdistanse (bra åpning, så bom, bom og bom…)
2. Jukola 2. etp (stresset, ingen flyt, bom på post etter post)
3. Swiss 5days sprint (gjennomført elendig)

Beste opplevelser:
1. SM-kval Medeldistans (første gang jeg virkelig leverte ett løp der gjennomføringen var nær perfekt. Fin følelse å starte nesten helt sist i finalen, selv om det ikke gikk veien..)
2. 25manna (etter en dårlig start på stafetten snudde det på etappe 5. Jeg gikk ut sist, langt bak og med mye press. Bommet førsteposten med halvminutett, fikk damp og løp prikkfritt hele veien inn på 3. beste etappetid. Stafetten snudde for vår del og vi ble nummer 3. God stemning!)
3. SM Ultralang (bommer i starten, men er superfresh og hang lett med William Lind i nærmere to timer før jeg løp ifra på slutten og ble nummer 6.)
4. 25mannakorten (I det jeg forlot arenaen på vei mot start pratet speakeren om 4 potensielle navn som kunne slå ledertiden, Thierry Guergiou, Johan Runesson, Jerker Lysell og Ivar Lundanes "som har visat grym form nu i höst". Løp ett bra løp, og var bare 50 sekunder bak verdensliten.)
5. Blodslitet (Ett bra løp fra start til mål resulterte i en meget fin 5. plass, som nest beste nordmann. Følelsen av å løpe i en gruppe som blir mindre og mindre, samtidig som man selv føler seg bra, er intet mindre enn fantastisk.

Dårligste opplevelser/største skuffelser:
1. Vårsesongen (ingenting fungerte, fysisk var jeg ikke med og teknisk manglet jeg selvtillit. Oppturene var få og relativt små. Langdistansetestløpet til EM toppet skiten, null glede, null motivasjon og elendig resultat langt, langt bak EM-plass.)
2. NM Lang (var i bra form og hadde ambisjoner om å kjempe helt i toppen med ett bra løp. Leverte dog ett dårlig løp, og bare en meget god gjennomføring av det siste langstrekket reddet en hederlig plassering. Ekstremt irritert og skuffet etterpå.
3. SM-final Medeldistans (etter kvalikkseieren var det realistisk å kjempe om medalje. Åpnet bra, og var nummer 2 ved første radio. Så bommet jeg og luften gikk ut av ballongen. Trist og lei den avsluttende delen av løypen.)

Kort oppsummering av 2012:
En dårlig vår (kanskje på grunn av mye sykdom november/desember og kneskaden i januar/februar?), men så snudde det etter Jukola. Kroppen fungerte bedre, tryggheten i det tekniske kom tilbake og viktigst av alt: Jeg fikk igjen troen på meg selv, troen på at jeg har noe å gjøre i toppen. 8 – 11 – 8 som tellende resultat på NM (Ultralang, Lang, Mellom + 11. plass på Natt der jeg ble disket pga død brikke) og 10. plass sammenlagt i Norgescupen er absolutt gode resultater når det er snakk om det første året i seniorklassen. Legg til 5. plass på Blodslitet, 6. plass på SM Ultralang, 6. plass på 25mannakorten, 3. plass på 25Manna, 17. plass på O-Ringen og to gull fra Midt-Norsk, så kan jeg oppsummere med at dette faktisk har vært min beste sesong noensinne, litt foran 2009 når jeg tok 4 NM-medaljer.

Til neste år er planen å øke treningsmengden, forhåpentligvis til godt over 550 timer trening totalt og 200 timer o-teknikk, og samtidig gjennomføre minst 80% av treningsmengden løpende (altså må jeg holde meg skadefri). Blir jeg raskere, sterkere, mer utholdende og bedre teknisk, da bør jeg ha gode muligheter til å levere enda bedre prestasjoner og dermed også oppnå enda bedre resultater.

Sesongslutt

Ettersom jeg ble syk i midten av forrige uke, og enda ikke er tilbake i trening har det blitt en litt tidligere slutt på sesongen enn planlagt. Den meget prestisjefulle stafetten Smålandskavlen kommende helg går dessverre fløyten for min del, og dermed er sesongen over for godt. Blodslitet ble dermed en verdig avslutning på det som faktisk ble en ganske bra sesong.

Nå gjelder det bare å bli frisk så raskt som mulig slik at treningen foran neste sesong kan begynne. I fjor hadde jeg en veldig fin treningshøst, før jeg ble syk i november, og slet med helsen i halvannen måned og mistet mye verdifull trening. Jeg tror at det dårlige grunnlaget som ble lagt i november og desember i fjor grunnet mye sykdom og svak kropp var en av de viktigste grunnene til at jeg presterte så dårlig som jeg gjorde under vårsesongen, sammen med blant annet skadeprobleme i januar/februar og dårlig selvtillit ettersom jeg var på etterskudd allerede før sesongen hadde startet. Nå vil jeg i hvertfall la sykdommen herje fra seg, og så begynne en grundig og solid oppbygging mot neste år, og med erfaringene og selvtilliten etter høsten vil jeg være med i gamet fra start neste år...

Sky is the limit

25manna og Blodslitet - fortsatt fremgang!

Siden jeg sist skrev her har jeg konkurrert ytterligere to helger, og fremgangen har fortsatt!

25manna:
På 25manna fikk jeg fortroendet med å løpe ut sist på etappe 5. Ettersom vi hadde ett litt redusert lag (uten Scott, uten Petter, uten Pavlo, uten Jana og med Katta halvskadet) var det kanskje ikke helt realitstisk å forvente at vi kunne kjempe om seieren slik vi hadde håpet på. Og ganske riktig, med litt utur og stang ut i starten var vi nesten hektet  helt av når jeg skulle ut, og avstanden inad i laget var enorm da jeg gikk ut nesten 9 minutter bak Rickard som gikk ut først av våre. Var kanskje litt stresset av utgangspunktet og gled 20 meter forbi førsteposten og la igjen halvminuttet allerede der. Forbannet på meg selv valgte jeg sikkert rundt på sti til neste, og tenkte at "nå må jeg ta meg sammen, vi har ikke råd til at jeg skal ødelegge mer nå". Derifra og inn fant jeg en fin rytme i orienteringen, og forsøkte å trykke på der det var mulig. Kjente at jeg ikke hadde noen toppdag fysisk, men pushet hardt og fokuserte på å ta postene så bra som mulig. På nest siste post passerte jeg Anton, og kunne løpe inn som nummer 3 av våre etter ett bra løp.

Hadde 3 beste etappetid på etappen, etter Runesson  og Simo-Pekka Fincke. Avstanden innad i laget var redusert med nærmere 3 minutter, avstanden opp til teten med nesten 4 minutter. Etter bra løping av veteranene  på etappe 6 og gutta på etappe 7 kunne Musen føre oss opp på 4. plass, bare 3:50 bak Halden, etter en kjempeetappe. Ausrine løp også bra, og Jonas fikk gå ut på 3. plass i fronten av en stor gruppe. Den gruppen ble totalt smadret direkte fra start og Supersmurfen kunne løpe oss inn til en meget fin 3. plass! Fantastisk resultat med den starten vi hadde, og det var jævla gøy å være med å snu den negative trenden og oppnå ett bra resultat til slutt!

Foto: Lars Rönnols

Resultat 25manna

25mannakorten:
Dagen etter 25manna var det dags for 25mannakorten, kanskje den mest prestisjefulle konkurransen i Sverige når man ser bortifra SM, O-Ringen og Silva League, og i år med ett meget bra startfelt. Jeg hadde flaks med trekningen og fikk starte sent. I det jeg forlot arenaen på vei mot start ledet Olav foran Gustav Bergman, og jeg hørte speakeren prate om 4 potensielle navn som kunne slå ledertiden, Thierry Guergiou, Johan Runesson, Jerker Lysell og Ivar Lundanes ("som har visat grym form nu i höst"). Normalt hadde jeg kanskje blitt nervøs av å høre noe sånt, men nå var situasjonen en annen. Selvtilliten var bra etter den gode løpingen i det siste, og når jeg ikke hadde nervøsitetsproblemer før start på SM mellom var jeg ikke redd for å miste kontrollen mentalt. Ettersom jeg visste at Olav og Gustav hadde bommet litt, var det to ting jeg tenkte på: 1) De har misset, altså kan det være vanskelig. O-teknikken må gå foran farten. 2) De har misset, og de løper ikke så mye fortere enn meg. Løper jeg rent kan jeg vinne.

Åpnet relativt rolig for å komm inn i en fin rytme. Tok de tre første postene bra, men på langstrekket til 4. post gled jeg ut og misset 15 sekunder på posten. Tok post 5 bra og fosøkte å øke farten litt mot neste. Det var ingen god ide, jeg gled ut av kursen igjen og la igjen nærmere halvminuttet. Dermed av mulighetene for ett "rent løp" borte, og farten måtte økes. Trykte på bra på langstrekket og det tekniske partiet midtveis gled jeg fint gjennom med ett par bestetider og ingen større feil. Siste del a løypen var igjen litt lettere og jeg forsøkte å holde farten oppe. Dessverre hadde jeg også i dag en ganske middelmådig dag fysisk, og selv om jeg trykte på gikk det ikke fort nok. Når jeg stemplet ved forvarselet hørte jeg speaker si at jeg kjempet om 5. plassen. Trykte på alt jeg hadde, men klarte ikke ta igjen nok sekunder på Emil Wingtedt, og løp inn til en fin 6. plass, bare 53 sekunder bak Runesson som vant, og bare halvminuttet bak Olav. Med tanke på at jeg ikke gjorde noe "superløp", men snarere ett stabil løp med noen mindre feil her og der, er det meget oppløftende at jeg kan være så nærme de aller beste løperne i verden.

Resultater 25mannakorten
Kart m/veivalg 25mannakorten


Blodslitet:
Etter 25mannahelgen trente jeg tøft mandag, tirsdag og onsdag, før jeg roet ned for å samle overskudd frem mot Blodslitet. Ettersom det ventet 25 kilometer i relativt tøff Fredrikstad-terreng kunne overskudd og friske bein komme godt med..

Når starten gikk la jeg meg langt fremme, og hundre meter etter startpost kom Olav forbi i samme retning, og jeg skjønte raskt at han skulle ha samme førstepost som meg. La meg i rygg, og lå der til vi kom til samlingsposten for første gang, og vi passerte som nummer 1 og 2. Deretter spredde vi oss på ulike gaflinger og jeg ble liggende først på min. To mindre misser på ca. 15 sekunder, og jeg passerte  som nummer 7 etter første runde. Deretter ble jeg igjen alene på min gafling, bommet litt og kom sammen med Tue Lassen. Fikk ryggen på Nordberg etter samlingsposten og passerte etter to runder som nummer 5, med masse løpere like bak. Hadde samme gafling som Nordberg ut på sisterunden, og lå i rygg frem til samlingsposten. Deretter merket jeg at han ikke var i kjempeform og jeg løp først mesteparten av veien tilbake til passering. Der kom vi sammen med en større gruppe som kom fra en annen gafling, og vi var dermed en gjeng på 8 løpere som la ut på sisterunden på plassene mellom 3 og 10, ca. 5 minutter bak Olav og Runesson i tet.

Passering etter 3 runder, fortsatt fresh og sterk.

På sisterunden lå jeg stort sett ganske passivt i gruppen. Kjente meg sterk og visste at det bare var å ligge i gruppen for så å eventuelt prøve noe på slutten. I starten var det mest Tue Lassen og Fredrik Johansson som hadde kommandoen, og de holdt en veldig fin fart, selv om det ble noen mindre misser. Etterhvert begynte flere løpere å falle av, og halvveis på sisterunden var det bare Johansson, Wingstedt, meg og Liljequist igjen i gruppen. Inn mot siste passeringen av arenaen forsøkte jeg å ta mer kontroll over orienteringen, og tok flere egne veivalg. Først ett uten suksess så jeg mistet kontakten, så ett med veldig bra suksess og jeg fikk en aldri så liten luke. På vei til tredje siste lå jeg først og gikk rundt på sti, dog uten suksess og jeg mistet muligheten til å kjempe om den siste pallplassen på den manøveren. Tviler likevel på at jeg kunne slått Fredrik Johansson på slutten, da han virket å være hakket sterkere. Løp fra treningskompis og samboer Erik Liljequist på slutten, og kunne løpe inn til en meget fin 5. plass, drøye 12 minutter bak Olav som vant overlegent.

Det er en fin følelse å løpe ultralang når formen er bra, der man kan ligge på i mer enn to og en halv time, kjenne seg fresh hele veien, uten å pushe grensen der sprekken kommer, for så å være helt utkjørt og ute av stand til å gå bare minutter etter målgang! Ett godt ultralangløp sitter i kroppen i flere dager, og det er godt å få bekreftet at man er godt nok trent til å holde hele distansen.

Artig også at jeg forbedret min bestenotering i den meget prestisjefulle tippekonkurransen, fra 4. plass i 2008 til 3. plass nå i år. Traff utmerket på 5 av 6 løpere, og litt uflaks på den siste løperen gjorde at jeg ikke kunne kjempe om seieren. Suveren seier ble det til Fredrik Eden, selv om jeg og Liljequist må ta minst 75% av æren for seieren ettersom han satte opp sitt lag kvelden før med litt (ganske mye) hjelp fra vår side :)

Resultater Blodslitet
Resultater tippekonkurranse


Norgescupen:
Blodslitet avsluttet jo årets Norgescup, og med 5. plassen i finalen kunne jeg klatre opp til 10. plass sammenlagt. Etter en rufsete start, med en generellt dårlig vårsesong, har jeg avsluttet meget bra, og plasseringene 6-8-8-11-8-5 fra O-Festivalen og til Blodslitet viser at jeg har etablert meg stabilt i sjiktet bak de aller beste. Litt synd at jeg ikke tok mer poeng i starten av sesongen, men slik er det nå. Om f.eks. brikken min ikke hadde dødd under natt-NM hadde jeg blitt nummer 11 i det løpet og da hadde jeg blitt nummer 8 sammenlagt i Norgescupen.. Men slikt skjer i blant, og det er ikke mye man kan gjøre for å gardere seg mot slike tekniske brister. Jeg er uansett veldig godt fornøyd med 10. plass sammenlagt i Norgescupen og med de resultatene jeg har løpt inn i løpet av sommeren og høsten. Det gir motivasjon, og det gir meg troen på at veien opp ikke nødvendigvis trenger å være altfor lang.


Nå er jeg litt småsyk, men regner med å raskt være tilbake igjen i trening. Da gjelder det å spisse litt form inn mot Smålandskavlen neste helg, og så etter det starter forberedelsene mot neste år. Da skal  forhåpentligvis fremgangen fortsette og jeg skal levere gode prestasjoner fra starten av sesongen!

Resultater Norgescupen sammenlagt


Her finnes det noen få bilder fra sesongen 2012: https://picasaweb.google.com/116580977414304715104/Sesongen2012# Kanskje jeg legger opp litt mer i løpet av de kommende dagene..

Getting closer..

Nå er det ganske lenge siden jeg sist skrev noe her inne, så kanskje på tide å forsøke å dra i gang bloggingen igjen..?

Vårsesongen:
Våren var en stor skuffelse, rakt gjennom. Fysisk var jeg ikke i nærheten, teknisk altfor ustabil og mentalt var jeg ikke på høyden. Trente derimot godt og la ett godt grunnlag for videre utvikling, selv om resultatene i stor grad uteble.

Sommeren:
Den negative trenden snudde på O-Festivalen, der jeg leverte stabile innsatser og viste for meg selv at jeg faktisk kan hevde meg i toppen også i seniorklassen. Etter en bra treningsperiode etter O-Festivalen fortsatte fremgangene på de løpene jeg løp hardt på i Sveits under publikumsløpene under VM. Det gav også en ekstra motivasjonsboost å se Olav løpe inn til et suverent gull på langdistansen og også å se at en outsider som Bertuks plutselig var en av verdens aller beste løpere. Veien helt opp trenger ikke alltid å være så lang!

O-Ringen ble en ny god opplevelse. O-teknisk fungerte det veldig bra, og jeg orienterte stabilt og mye sikrere enn tidligere i sesongen. Fysisk begynte jeg å nærme meg de beste, i hvert fall under deler av løpene, og resultatet ble overraskende bra. 17. plass sammenlagt er den nest beste plasseringen min noensinne på O-Ringen, og det får jeg være fornøyd med.

Høsten:
Etter O-Ringen var det en liten konkurransepause før NM Ultralang og NC-sprinten i Steinkjer. Her leverte jeg først en meget god sprint, der jeg kunne løpe inn til 8. plass. Har egentlig ikke løpt bra på sprint siden jeg var 18, så det var gledelig å se at jeg ikke er helt borte vekk selv på en relativt teknisk lett bysprint. Dagen etter hadde jeg en fin opplevelse på Ultralangen, der jeg nok en gang løp inn til 8. plass, bare halvannet minutt fra topp 5, etter ett stabilt løp, der jeg i visse deler av løpet løp like fort som de aller beste. Veien opp var blitt mindre.

Deretter fulgte Midt-Norsk Mesterskap på ”hjemmebane” i Molde. Etter vel gjennomført arrangørjobb på sprinten (løypelegger) fikk jeg løpe langdistansen og stafetten. Etter to større bommer (ca. 5 min) tidlig i løpet hadde jeg vanskelig for å være fornøyd med prestasjonen, selv om det holdt til seier i Midt-Norsk (nesten 10 min bak Olav..). En god del bedre gikk det på stafetten, der jeg kunne løpe inn til seier etter å ha knekt NTNUI på slutten. Første gang siden jeg var 16 at jeg fikk løpe sisteetappe, så det var artig å ta med seg at jeg ikke er så dårlig i en avslutning mann mot mann.

Rett fra MNM dro jeg tilbake til Södertälje for å løpe Distriktsmästerskap og lade opp til NM. En meget fin treningsperiode senere, som også inneholdt en klar seier på DM Lang, var jeg klar for NM, og etter den fine utviklingen i løpet av sesongen hadde jeg endelig realistiske ambisjoner om å kjempe i toppen. Langdistansen ble en skuffelse. Jeg kom aldri inn i gamet teknisk, og la igjen for mye tid på unødvendig småtteri. Et meget solid langstrekk og friske bein de siste 45 minuttene førte meg likevel opp på 11. plass, bare drøye tre minutter fra topp 5. Skuffelsen over prestasjonen var stor, men det viktigste er egentlig å vise meg selv at jeg kan, og at det er realistisk, kjempe helt der oppe innen kort tid. NM fortsatte med en stabil mellomkvalifisering, der jeg ble nummer 3 i mitt heat og fikk ett fint startnummer til finalen. NM-mellom ble både en skuffelse og en nedtur. Jeg løp ett bra løp, men dessverre hadde jeg en periode midtveis der jeg slet med retningen og la igjen ganske mye tid. En veldig sterk avslutning av løpet brakte meg inn til 8. plass, bare halvminuttet fra medalje. Når jeg la igjen omtrent 2 minutter underveis, er det selvsagt ikke mulig å være altfor fornøyd med en hederlig plassering..

På vei mot mål på DM Langdistanse.

Etter NM gikk ferden videre til SM, der mellom og stafett ventet. Etter å ha stått over stafetten i Norge (det kriblet voldsomt i beina når jeg stod der som tilskuer..) var jeg klar for å fortsette den positive trenden. Mellomkvalifiseringen ble en overraskelse. Jeg løp et veldig bra løp, der jeg hadde fin flyt i orienteringen og unngikk større tidstap. Maksimalt la jeg igjen 30 sek og det er kanskje det beste mellomdistanseløpet jeg har løpt noensinne. Farten var også veldig bra, selv om det ikke føltes som noe superfart underveis, og jeg kunne noe overrasket innkassere heatseier med dagens nest beste kilometertid.

Etter den oppløftende kvalifiseringen ble forventingene skrudd opp noen hakk før finalen, men samtidig kom nervene. Kvalifiseringen viste at jeg er god nok til å kjempe om topplasseringer og medaljer, men samtidig kom nervene også smygende..  Nervene slo heldigvis ikke negativt ut, og løpet ble innledet veldig bra. Jeg kom meg gjennom den tekniske åpningen uten større feil, og lå på 2. plass ved første radiokontroll. Så ødela jeg løpet.. Dårlig retning midtveis på langstrekket og påfølgende postbom kostet meg over halvannet minutt. Løpet var ødelagt, medaljemulighetene borte og motivasjonen på bånn. Løp videre relativt halvhjertet, ble tatt igjen av Kratov og løp de siste ti minuttene sammen med han. Endte på 14. plass.

På stafetten fikk jeg tilliten med å løpe i førstelaget, ettersom jeg har løpt bra hele høsten. Sammen med Liljequist og Leandersson var målet medalje, men dessverre gikk det ikke slik. Erik hadde uflaks på ene posten, og la igjen flerfoldige minutter. Jeg og Jonas leverte stabile løp, men klarte ikke spise oss nok innpå teten, og vi endte på 10. plass. Nye muligheter neste år!

Nå i helgen avsluttet jeg årets mestersskapssesong med SM Ultralang. Etter en fin høst føltes ambisjonene om en topplassering realistisk. Dessverre misset jeg ganske mye i starten, og lå allerede langt bak etter den første korte runden. Heldigvis hadde William Lind også misset, og vi ble jagende sammen. William tok mesteparten av drajobben, og jeg fikk en behagelig reise, der jeg stort sett cruiset bak med kontroll på kartet og kunne ta bedre traseer der det var mulig. Ut på den lange sisterunden plukket vi stadig løpere og de fleste forsvant like fort som de dukket opp. Mot slutten kjente jeg meg ganske sprek, og når William bommet litt kunne jeg dra i fra og løpe inn til en meget fin 6. plass. Litt bittert at jeg bommet i starten, for jeg følte meg såpass sterk at jeg burde kunne vært med tetklynga rundt hele veien om jeg hadde vært med fra start. Likevel, godt fornøyd med hvordan kroppen og orienteringen fungerer, og 6. plass på SM Ultralang som førsteårssenior er respektabelt!

Veien videre:
Er veldig fornøyd med utviklingen jeg har hatt i løpet av sesongen, og føler jeg har tatt nye steg hele veien. Å gå fra 2. laget på 10mila til 1. laget på SM er ett stort steg, og symboliserer vel utviklingen jeg har hatt i år på en bra måte. Fortsatt god treningsjobb, og utviklingen vil forhåpentligvis fortsette. Skal avslutte sesongen nå med 25-manna, Blodslitet og Smålandskavlen før fokus rettes mot 2013 og videre utvikling!

Diverse linker:

Kart og kommentarer NM Ultralang
GPS-tracking NM Mellom
GPS-tracking SM Mellom
GPS-tracking SM Ultralang

NOFs hjemmeside etter SM Mellomkvalifisering
NOFs hjemmeside etter SM Ultralang

Sesongstart

Nå er sesongen sparket i gang på riktig. Etter mange mindre konkurranser og stafetter i Sverige var det forrige helg duket for årets første viktige konkurranse. Silva League-debuten gjorde jeg unna forrige helg, hvilket resulterte i 45. plass på lang i E1 og 2. plass på mellomdistansen i E2. Ett ok løp og ett bra, og jeg kommer ikke unna at jeg har en god del å gå på kapasitetsmessig opp til de beste.

Denne helgen var jeg tilbake i Norge for EM-testløp og NM Natt. Sprinten på torsdag var ett helt ok løp, og jeg endte som nummer 27. Greit resultat med tanke på mine sprintresultater de to siste årene og hvor lite jeg har fokusert på sprint de seneste årene.

Fredag var det duket for NM Natt, ett løp jeg hadde store forhåpninger til. Etter en litt tung start, der jeg kom langt bak siste halvdel av førstestrekket og havnet på feil side av splitten som oppstod i feltet, kom jeg tidlig på etterskudd. Fra 1. post og frem til passering av arena og første kartbytte løp jeg i prinsippet helt alene og holdt omtrent samme fart som teten, og tok igjen en større gruppe og var med det inne i "racet" igjen. Avsluttet bra tenkisk og hadde endel krutt igjen i beina på siste kilometer, og løp inn som nummer 11, under 3 min bak Olav. Dessverre var EMIT-brikken min død, og jeg ble dermed disket. Bittert å bli disket når det gikk såpass bra, men slik er livet. I blant blir man bitch slapped.. Tar med meg det positive fra løpet, og så satser jeg på å være med helt der fremme neste år i stedet.

Søndag var det dags for en skikkelig langdistanse. Dessverre merket jeg tidlig at jeg ikke hadde noen spesielt god dag fysisk, og jeg fikk krige skikkelig for å holde brukbar fart i skogen. Etter en litt rufsete start teknisk, ble jeg løpt inn av Holger Hott med 2 minutter etter en halvtimes løping. Omtrent ett kvarter senere ble jeg fraløpt, og den siste lille timen løp jeg ensom med altfor lite fremdrift. Kjente meg tilnærmet tom for krefter og klarte ikke holde trykket oppe. Misset også halvannet minutt på bingo-posten som avgjorde løpet, der veldig mange løpere la igjen mye tid. Endte på 26. plass, 14 minutter bak Olav. Ikke noe storløp med andre ord, men helt greit teknisk gjennomført. Det var det fysiske som sviktet, og på en så tøff langdistanse skiller det mange, mange minutter på en tung dag og en god dag. Har mye å jobbe med i hvertfall i årene som kommer.

Videre fremover nå venter en ny runde med Silva League her i Stockholmsområdet kommende helg, og så 10Mila helgen etter. Deretter venter en liten konkurransepause, der jeg skal få trent bra og legge grunnlaget for resten av sesongen, før Silva League-finalen, VM-testløp og Jukola.

Nei, nei, nei!

Skal Natt-NM og Ultralang-NM legges ned? Nei, mener jeg. Ja, mener Nord-Trøndelag O-krets. Argumentene holder ikke mål i mine øyne..

1. Fokus på internasjonale øvelser
* Fokus på de øvelser som inngår i VM-programmet blir redusert ved NM i andre øvelser.
- Så da er det bare å vente på NM i knockout-sprint, NM jaktstart, NM sprintstafett etc. DET gir mindre status og mindre fleksibilitet.

2. Økt status til NM
* For mange NM gir hvert NM lavere status.
- Tilbake til tiden med bare langdistanse og stafett i NM da? Natt-NM har stor status, Ultralang har ikke helt funnet fotfestet enda, men det har blitt bedre de siste årene. At nye internasjonale øvelser som knockoutsprint, fellesstart og jaktstart skal gi høyere status tror jeg ingenting på.

3. Forbedret norgescup
* Fjerning av 2 NM gir økt fleksibilitet for å tilpasse norgescupen til internasjonal terminliste hvert år.
* NM er mer ”obligatorisk” enn norgescup. Flere norgescupløp i stedet for NM gir løperne mulighet til å prioritere bort enkelte løp for å tilpasse reisebelastning.
* Mindre klubber kan lettere ta på seg norgescupløp enn NM’er.
- Man ønsker altså at løpere skal bortprioritere løp og tilpasse reisebelastningen fremfor å sørge for så mange nasjonale løp som mulig med best mulig deltakelse. Fra en forenklet synsvinkel virker det som om man vil la løpere "slippe" å løpe så mange nasjonale konkurranser. Er det virkelig slik at løpere føler NM er et onde som man MÅ delta på? Jeg kjenner meg ikke igjen, og med tanke på at jeg tilhører den andelen løpere i Norge som faktisk har hatt størst reisebelastning ettersom jeg kommer fra utkant-Norge og jeg har tilhørt en "utkant-klubb" i hele min juniorkarriere, burde jo jeg tilhøre den gruppen som klager på "reisebelastning". Men hvilken forskjell utgjør det å bytte ut NMer med Norgescupløp? Man må jo fortsatt reise dit, og reisebelastningen blir jo den samme om man reiser til Haugesund for å løpe NM eller om man reiser til Haugesund for å løpe Norgescup. Det eneste som kan rettferdiggjøre et slikt argument er at man a) ikke legger opp for at like mange skal løpe Norgescupløp, b) arrangerer færre nasjonale løp totalt sett, altså ikke erstatter nedlagte NM-distanser med nye Norgescupløp, eller c) sørger for å arrangere alle Norgescupløp i sentrale strøk, altså rundt Oslo, Østfold eller i Trondheim. Slik jeg ser det vil ingen av disse mulighetene komme norsk orientering til gode, og jeg håper at det finnes såpass mye vett i kretsrepresentantene rundt om i Norge at forslaget blir nedstemt på forbundstinget i mars!

Og forresten, ingen endringer på VM-programmet blir bestemt i år. Happiness! Om det blir endringer neste år, satser jeg på at det nye nordiske forslaget med skogs-VM og sprint-VM annethvert år blir gjennomført. Det finnes håp om få beholde identiteten i idretten vår, tross alle mørke skyer som har truet de siste årene!

Luke 15

I dag er det 15. desember, og på denne tiden av året har treningen vanligvis bestått av skigåing. Her i Södertälje har det derimot vært en fantastisk lang høst, og det er fortsatt ingen tegn til snø (det lille som varlå bare noen få dager forrige uke). Dermed har jeg passet på å løpe mye orientering, før jeg drar hjem for tre uker med skigåing, hvilket har gitt elleve (mer eller mindre) veldig gode kartøkter de siste åtte dagene. Det er fint å ta med seg hjem. I går løp jeg 2. etappe av Mila Stockholm by Night, og løp ganske bra. Det gav en hederlig 4.plass, mindre enn minuttet bak Anders Carlsson som vant. Resultater finner man her.

Lengter allerede etter varmere strøk....

Luke 10 - El Clasico

Barcelona vant igjen. Surprise. Thierry vinner VM Mellom neste år også. Surprise..